Ordliste > s > selviskhet
selviskheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Selviskheten hennes var overveldende.
Selviskheten hennes var overraskende.
Substantiv
Grunnform: selviskhet
- selviskheten (bestemt entall)
- selviskhet (ubestemt flertall)
- selviskhetene (bestemt flertall)
- Selviskhet er en egenskap som innebærer at noen er opptatt av seg selv og sine egne interesser, ofte på bekostning av andre.
Selviskhetene deres var årsaken til konflikten.
Selviskheten hennes var overveldende.
Selviskhet er en dårlig egenskap.
Selviskhet kan være en stor utfordring.
Hun utviste stor selviskhet i sin beslutning.
Selviskheten hennes var overraskende.
De viste alle tegn på selviskhet.
Selviskhetene deres var åpenbare.
