selvstendig
Betydning og eksempler
adjektiv
Som tenker og handler uten å rette seg etter andre, og bestemmer selv; fri, uavhengig eller ubundet. Kan også brukes som adverb.
- Hun tok selvstendig stilling til saken uten å spørre hva de andre mente.
adjektiv
Original; som ikke bygger på eller ligner noe andre har gjort.
- Forfatteren skrev en selvstendig roman med en helt egen fortellerstemme.
adjektiv
Som driver virksomhet på egen hånd eller for egen regning.
- Etter å ha sluttet i firmaet arbeidet hun som selvstendig konsulent.
Bøyning av selvstendig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- selvstendig
- positiv, flertall
- selvstendige
- positiv, bestemt, entall
- selvstendige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- selvstendig
- Ordform
- selvstendigere
- ubestemt
- selvstendigst
- bestemt
- selvstendigste
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «selvstendig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.