sinke
Betydning og eksempler
verb
Føye sammen bord, planker eller lignende i rett vinkel med sinker og noter.
- Snekkeren sinket bordene sammen til en solid kasse.
verb
Holde igjen eller forsinke noen eller noe.
- Mangel på deler sinket arbeidet med reparasjonen.
verb
Om en klokke: gå for sakte.
- Den gamle klokka sinker så mye at den må stilles på nytt.
substantiv
Person som har tungt for å lære eller kommer etter andre i utviklingen.
- Læreren passet på at ingen kalte den nye eleven en sinke.
substantiv
Hver av flere utskårne tapper i enden av et trestykke, som passer inn i tilsvarende innsnitt i et annet trestykke når de føyes sammen i vinkel.
- Hver sinke passet nøyaktig inn i et innsnitt på det andre trestykket.
Bøyning av sinke
- verb · infinitiv
- sinke
- verb · presens
- sinker
- verb · infinitiv, passiv
- sinkes
- verb · presens, passiv
- sinkes
- verb · preteritum
- sinka / sinket
- verb · perfektum partisipp
- sinka / sinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sinka / sinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sinka / sinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sinka / sinkete / sinkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sinka / sinkete / sinkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sinkende
- verb · imperativ
- sink
- entall, ubestemt
- sinke
- entall, bestemt
- sinken
- flertall, ubestemt
- sinker
- flertall, bestemt
- sinkene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sinke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.