Ordliste > s > sinne
sinnene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Sinnene deres var preget av intensitet og sterk følelsesmessig reaksjon.
Sinnene deres var fullt av negative tanker.
Sinnene deres er åpne.
Substantiv
Grunnform: sinne
- sinne (ubestemt entall)
- sinnet (bestemt entall)
- sinn (ubestemt flertall)
- sinner (ubestemt flertall)
- sinnene (bestemt flertall)
- Sinne er en tilstand av mentale eller emosjonelle opplevelser, ofte relatert til følelser som glede, sinne, sorg eller stress. Det kan også referere til en persons mentale eller emosjonelle tilstand, slik som å være i godt eller dårlig sinne.
Hun uttrykte sitt sinne over situasjonen.
Sinnet hennes var fullt av frustrasjon.
Mange mennesker føler sinner når de hører nyheten.
Sinnene deres var preget av intensitet og sterk følelsesmessig reaksjon.
Han følte en intens sinne.
Sinnet hennes var fullt av irritasjon.
De hadde mange sinner i løpet av dagen.
Sinnene deres var fullt av negative tanker.
Hun er i godt sinne.
Sinnet hennes er tungt.
Mange mennesker har sterke sinn.
Sinnene deres er åpne.
