sippe
Betydning og eksempler
verb
Å gråte lavmælt eller sutre.
- Barnet begynte å sippe da det ikke fikk viljen sin.
substantiv
En person som lett begynner å gråte smått eller sutre.
- Han ble kalt en sippe fordi han stadig begynte å sippe over småting.
Bøyning av sippe
- verb · infinitiv
- sippe
- verb · presens
- sipper
- verb · infinitiv, passiv
- sippes
- verb · presens, passiv
- sippes
- verb · preteritum
- sippa / sippet / sipte
- verb · perfektum partisipp
- sippa / sippet / sipt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sippa / sippet / sipt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sippa / sippet / sipt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sippa / sippete / sipte / sippede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sippa / sippete / sipte / sippede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sippende
- verb · imperativ
- sipp
- entall, ubestemt
- sippe
- entall, bestemt
- sippa / sippen
- flertall, ubestemt
- sipper
- flertall, bestemt
- sippene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sippe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.