sist

Betydning og eksempler

1. adjektiv

   Som kommer til slutt i en rekkefølge eller tidsfølge; brukt substantivisk viser «det siste» til den nærmest foregående tiden.

   • I det siste har hun vært mye hjemme.

2. adjektiv

   Som utgjør den gjenværende delen av noe.

   • Hun brukte opp den siste veden i peisen.

3. adjektiv

   Som er av dårligst kvalitet eller lavest rang.

   • Butikken satte ut varer av siste sort.

4. adjektiv

   Som skjedde nærmest før nå eller et annet referansepunkt; forrige.

   • Sist uke fikk vi endelig svar.

5. subjunksjon

   Innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde forrige gang en bestemt situasjon fant sted.

   • Sist vi var her, regnet det hele dagen.

6. adverb

   Etter noe annet i en rekkefølge; senest, motsatt av først.

   • Hun kom sist i mål.

7. adverb

   Mot slutten av en tidsperiode.

   • Vi møttes sist i september.

8. adverb

   Lengst bak i en rekke eller ordning; bakerst, til slutt.

   • Han stilte seg sist i køen.

9. adverb

   Dårligst plassert i en rangering eller konkurranse.

   • Laget endte sist i turneringen.

10. adverb

    Om noe som er nevnt nærmest før, eller om en tidligere anledning.

    • Den sist nevnte planen ble valgt.

Bøyning av sist

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sist

positiv, flertall

siste

positiv, bestemt, entall

siste

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

sist

Ordform

sist

Oppdatert 2026-10-13.