
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en sjølvuvitenhet som var beundringsverdig.
Substantiv
Grunnform: sjølvuvitenhet
Hun hadde en sjølvuvitenhet som var beundringsverdig.
Sjølvuvitenheten hennes var en stor styrke.
De hadde flere sjølvuvitenheter som de kunne bygge på.
Sjølvuvitenhetene deres var en viktig del av suksessen.

















