sjokke
Betydning og eksempler
verb
Gå tungt og subbende, gjerne med langsomme, tunge steg.
- Han sjokket rundt i tøfler mens han lette etter brillene.
Bøyning av sjokke
- verb · infinitiv
- sjokke
- verb · presens
- sjokker
- verb · infinitiv, passiv
- sjokkes
- verb · presens, passiv
- sjokkes
- verb · preteritum
- sjokka / sjokket
- verb · perfektum partisipp
- sjokka / sjokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sjokka / sjokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sjokka / sjokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sjokka / sjokkete / sjokkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sjokka / sjokkete / sjokkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sjokkende
- verb · imperativ
- sjokk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sjokke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.