skøyte
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg på is med skøyter på føttene.
- Barna skøytet rundt på isen mens foreldrene så på.
verb
Gå på ski med skøytetak, der skiene føres skrått ut til siden i vekslende fraspark.
- Hun skøytet raskt opp den slake bakken på ski.
substantiv
Kraftig bygd og svært sjødyktig fartøy, oftest mellom 10 og 15 meter langt og med én eller flere master; ordet brukes gjerne i sammensetninger.
- Redningsskøyta satte kurs mot båten som hadde bedt om hjelp.
substantiv
Hver av to støvler med en skarp me eller meie under, beregnet på å gå på is med, eller med hjul til bruk på flatmark.
- Hun strammet skøytene før hun gikk ut på isen.
Bøyning av skøyte
- verb · infinitiv
- skøyte
- verb · presens
- skøyter
- verb · infinitiv, passiv
- skøytes
- verb · presens, passiv
- skøytes
- verb · preteritum
- skøyta / skøytet
- verb · perfektum partisipp
- skøyta / skøytet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skøyta / skøytet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skøyta / skøytet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skøyta / skøytete / skøytede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skøyta / skøytete / skøytede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skøytende
- verb · imperativ
- skøyt
- entall, ubestemt
- skøyte
- entall, bestemt
- skøyta / skøyten
- flertall, ubestemt
- skøyter
- flertall, bestemt
- skøytene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skøyte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.