skalla

Denne ordformen har flere mulige opphav: skalla og skall og skalle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av skalla

1. adjektiv

   Som ikke har hår på hodet.

   • Den skalla mannen tok av seg lua.

2. adjektiv

   Uten trær eller annen vegetasjon; naken.

   • Stien gikk over skalla knauser.

Bøyning av skalla

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

skalla

positiv, flertall

skalla

positiv, bestemt, entall

skalla

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

skalla

skalla er en bøyningsform av skall.

Betydninger av skall

1. substantiv · flertall, bestemt

   Hornaktig hylster som omgir kroppen til et virvelløst dyr eller et egg.

   • Krabben hadde et hardt skall som beskyttet kroppen.

2. substantiv · flertall, bestemt

   Det ytterste laget på frukt, frø eller grønnsaker.

   • Hun rev litt appelsinskall over desserten.

3. substantiv · flertall, bestemt

   Et hylster eller dekke rundt noe, eller et lag som ligger utover, oppå eller mellom noe.

   • Bygningen var omsluttet av et skall av betong.

4. substantiv · flertall, bestemt

   Et flak av noe hardt.

   • Etter slaget løsnet et skall fra tannen.

5. substantiv · flertall, bestemt

   Et stengsel som beskytter mot omverdenen, ofte følelsesmessig.

   • Hun trakk seg inn i skallet sitt og ville ikke snakke med noen.

6. substantiv · flertall, bestemt

   Noe som har en ytre form, men mangler innhold.

   • Uten konkrete tiltak ble reformen bare et skall uten innhold.

7. substantiv · flertall, bestemt

   I fysikk: et område rundt atomkjernen der elektroner befinner seg.

   • Elektronene befant seg i ulike elektronskall rundt atomkjernen.

Bøyning av skall

entall, ubestemt

skall

entall, bestemt

skallet

flertall, ubestemt

skall

flertall, bestemt

skalla / skallene

skalla er en bøyningsform av skalle.

Betydninger av skalle

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Ta av skallet på noe.

   • Hun skallet potetene før hun kokte dem.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Miste hud i flak; flasse.

   • Etter en dag i sterk sol begynte huden på skuldrene å skalle.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Støte mot noe eller noen med pannen.

   • Spilleren skallet ballen videre mot mål.

Bøyning av skalle

verb · infinitiv

skalle

verb · presens

skaller

verb · infinitiv, passiv

skalles

verb · presens, passiv

skalles

verb · preteritum

skalla / skallet

verb · perfektum partisipp

skalla / skallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

skalla / skallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

skalla / skallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

skalla / skallete / skallede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

skalla / skallete / skallede

verb · adjektiv, presens partisipp

skallende

verb · imperativ

skall

Oppdatert 2026-10-13.