Ordliste > s > skandalisere
skandaliserte
Verb i fortid.
Han skandaliserte seg selv.
Han skandaliserte seg selv med sin tale.
Han skandaliserte seg selv i går.
De skandaliserte seg selv med sine handlinger.
Verb
Grunnform: skandalisere
- skandaliserer (presens)
- skandaliserte (preteritum)
- har skandalisert (perfektum)
- skandalisere (infinitiv)
- Å skandalisere betyr å skape eller forårsake en skandale; å bringe uheldig oppmerksomhet eller omtale ved rekke handlinger som er moralsk eller sosialt uakseptable. Dette kan inkludere å si eller gjøre noe som er uakseptabelt eller upassende, og som kan føre til at andre mennesker blir sjokkerte eller forarget.
Hun prøvde å skandalisere ham.
De skandaliserer hele tiden.
Han skandaliserte seg selv.
De har skandalisert flere ganger.
Hun prøvde å skandalisere ham med sine ord.
De skandaliserer hele tiden med sine handlinger.
Han skandaliserte seg selv med sin tale.
De har skandalisert mange mennesker med sine handlinger.
Det er lett å skandalisere noen.
Hun skandaliserer seg selv.
Han skandaliserte seg selv i går.
De har skandalisert seg selv flere ganger.
Å skandalisere noen er ikke riktig.
Hun skandaliserer seg selv med slike uttalelser.
De skandaliserte seg selv med sine handlinger.
Han har skandalisert seg selv flere ganger.
