skarp
Betydning og eksempler
substantiv
Den fremste eller bakerste delen av et fartøy.
- Fartøyet dreide slik at skarpen vendte mot kaia.
adjektiv
Som har en kvass kant eller spiss og derfor skjærer godt.
- Kniven var så skarp at den skar lett gjennom brødet.
adjektiv
Brå eller spiss i form eller retning.
- Veien hadde flere skarpe svinger.
adjektiv
Klar og tydelig, med markerte konturer eller skiller.
- Hun tegnet en skarp grense mellom de to feltene.
adjektiv
Om luft, lukt, lyd eller lys: bitende eller stikkende, gjennomtrengende eller sterk.
- Den skarpe lukten fra osten fylte rommet.
adjektiv
Om jord: full av sand og stein og mager.
- Avlingen vokste dårlig i den skarpe jorda.
adjektiv
Om en sans eller et sanseorgan: som oppfatter klart og godt.
- Med skarpt syn oppdaget hun den lille flekken.
adjektiv
Rask til å tenke og forstå; gløgg og intelligent.
- Den skarpe eleven fant løsningen før de andre.
adjektiv
Hard, streng eller nådeløs; brukt adverbielt kan ordet beskrive et strengt blikk.
- Læreren så skarpt på elevene da de begynte å hviske.
adjektiv
Som har prosjektil; brukt som substantiv om ammunisjon med prosjektil.
- Instruktøren viste hvordan våpenet skulle brukes med skarpt.
adjektiv
Rask eller hurtig.
- Mannskapet la ut på en skarp seilas.
Bøyning av skarp
- entall, ubestemt
- skarp
- entall, bestemt
- skarpen
- flertall, ubestemt
- skarper
- flertall, bestemt
- skarpene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skarp
- positiv, flertall
- skarpe
- positiv, bestemt, entall
- skarpe
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- skarpt
- Ordform
- skarpere
- ubestemt
- skarpest
- bestemt
- skarpeste
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skarp». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.