skatt

Denne ordformen har flere mulige opphav: skatt og skatte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av skatt

substantiv
Penger som en person eller virksomhet må betale til det offentlige, ofte beregnet ut fra inntekt, formue eller eiendom.
- Hun fikk fradrag på inntektsskatten etter å ha levert skattemeldingen.
substantiv
En samling penger eller verdifulle gjenstander som er samlet eller gjemt bort.
- Barna fant en skatt av gamle mynter under gulvplankene.
substantiv
Noe som blir regnet som svært verdifullt, for eksempel på grunn av den store betydningen det har for noen.
- De gamle brevene fra bestemor er en skatt for familien.
substantiv
Kjærlig tiltale til en person man er glad i.
- «Takk for hjelpen, skatten min», sa hun og smilte.

skatt er en bøyningsform av skatte.

verb · imperativ
Å skattlegge noen eller noe, altså pålegge skatt.
- Kommunen skattet virksomheten hardt.
verb · imperativ
Å betale skatt til det offentlige.
- Hun skatter til både staten og kommunen.
verb · imperativ
Å sette pris på eller verdsette noen eller noe.
- Arbeidsplassen skatter den erfarne medarbeideren høyt.

verb · infinitiv: skatte
verb · presens: skatter
verb · infinitiv, passiv: skattes
verb · presens, passiv: skattes
verb · preteritum: skatta / skattet
verb · perfektum partisipp: skatta / skattet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: skatta / skattet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: skatta / skattet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: skatta / skattete / skattede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: skatta / skattete / skattede
verb · adjektiv, presens partisipp: skattende
verb · imperativ: skatt

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skatt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.