ordlista.no

skift

Denne ordformen har flere mulige opphav: skift og skifte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av skift

  1. substantiv

    En forandring eller veksling fra én tilstand, form eller type til en annen.

    • Filmen hadde raske skift mellom lyse og mørke scener.
  2. substantiv

    En avgrenset arbeidsøkt for et arbeidslag, ofte innenfor bestemte klokkeslett.

    • Hun tok et skift på lageret før hun dro hjem.
  3. substantiv

    Arbeidsordning der ulike arbeidslag avløser hverandre slik at arbeidet kan fortsette til ulike tider.

    • Fabrikken har skift, så et nytt arbeidslag overtar når det forrige går hjem.
  4. substantiv

    Gruppe arbeidere som arbeider sammen i samme arbeidsøkt.

    • Det andre skiftet overtok maskinene etter pausen.
  5. substantiv

    Et ekstra sett klær som brukes som bytte når de andre klærne skiftes eller vaskes.

    • Hun pakket et skift med undertøy i vesken.
  6. substantiv

    Et horisontalt lag murstein i en mur, med mørtelen mellom steinene regnet med.

    • Mureren la et nytt skift med murstein langs veggen.

Bøyning av skift

entall, ubestemt
skift
entall, bestemt
skiftet
flertall, ubestemt
skift
flertall, bestemt
skifta / skiftene

skift er en bøyningsform av skifte.

Betydninger av skifte

  1. verb · imperativ

    Ta noe annet i bruk i stedet for det man hadde eller brukte før, eller bytte fra én tilstand til en annen.

    • Han skiftet skjorte før han gikk ut.
  2. verb · imperativ

    Ta av seg klærne man har på, og kle seg i andre klær.

    • Hun gikk inn på rommet for å skifte før middagen.
  3. verb · imperativ

    Flytte jernbanevogner fra ett spor til et annet.

    • Lokføreren skiftet vognene over på et annet spor.
  4. verb · imperativ

    Utveksle noe med hverandre, slik at begge parter gir eller mottar noe.

    • De skiftet blikk før de svarte.
  5. verb · imperativ

    Fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo mellom dem som har krav på det.

    • Arvingene skiftet boet etter at alle krav var gjort opp.
  6. verb · imperativ

    Endre seg eller veksle mellom ulike tilstander; også brukt om noe som stadig varierer.

    • Vinden skiftet retning utover dagen.

Bøyning av skifte

verb · infinitiv
skifte
verb · presens
skifter
verb · infinitiv, passiv
skiftes
verb · presens, passiv
skiftes
verb · preteritum
skifta / skiftet
verb · perfektum partisipp
skifta / skiftet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
skifta / skiftet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
skifta / skiftet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
skifta / skiftete / skiftede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
skifta / skiftete / skiftede
verb · adjektiv, presens partisipp
skiftende
verb · imperativ
skift

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skift». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.