skinke
Betydning og eksempler
substantiv
Kjøtt fra låret på bakbeinet til en gris eller et annet dyr, ofte brukt som mat.
- Spekeskinka hang til tørk i boden.
substantiv
Rumpe.
- Etter den lange sykkelturen hadde hun vondt i skinka.
Bøyning av skinke
- entall, ubestemt
- skinke
- entall, bestemt
- skinka / skinken
- flertall, ubestemt
- skinker
- flertall, bestemt
- skinkene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skinke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.