skinne
Betydning og eksempler
verb
Lyse eller stråle; kan også beskrive et blikk eller noe som virker strålende.
- Øynene hennes skinte av glede.
substantiv
Hver av to smale, profilerte metallgjenstander som ligger parallelt og danner kjørebanen for tog eller trikk.
- Arbeiderne la ned skinner til trikken.
substantiv
En smal, avlang gjenstand av metall, plast eller lignende som noe kan gli eller kjøre på.
- Gardinene glir på en skinne over vinduet.
substantiv
Et langt, smalt stykke av fast materiale som brukes til å holde en skadd kroppsdel i ro.
- Hun fikk en skinne på foten for å holde kneet i ro.
Bøyning av skinne
- verb · infinitiv
- skinne
- verb · presens
- skinner
- verb · infinitiv, passiv
- skinnes
- verb · presens, passiv
- skinnes
- verb · preteritum
- skinte / skein
- verb · perfektum partisipp
- skint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skinte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skinte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skinnende
- verb · imperativ
- skinn
- entall, ubestemt
- skinne
- entall, bestemt
- skinna / skinnen
- flertall, ubestemt
- skinner
- flertall, bestemt
- skinnene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skinne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.