skjær
Denne ordformen har flere mulige opphav: skjær og skjære. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av skjær
substantiv
Et svakt lys eller en glans som faller over eller stråler fra noe.
- Et gyllent skjær lå over vannet i kveldssola.
substantiv
En bestemt tone eller nyanse av en farge.
- Veggene hadde fått et svakt skjær av blått.
substantiv
En rygg av berg i sjøen som ligger like under eller litt over vannflaten.
- Båten måtte styre utenom et skjær som lå like under vannflaten.
substantiv
Et kutt eller en innskjæring i en overflate.
- Hun fikk et lite skjær i fingeren da kniven glapp.
substantiv
Et enkelt tak eller en glidende bevegelse framover på skøyter.
- Han tok lange skjær langs isbanen.
substantiv
Den skarpe, skjærende delen på et redskap eller en maskin.
- Plogskjæret skar gjennom jorda.
substantiv
En kursendring eller bevegelse bort fra den retningen noe først følger.
- Seilbåten tok et skjær mot land da vinden snudde.
adjektiv
Klar og lys i uttrykk eller utseende.
- Det var en skjær høstdag med klart lys.
adjektiv
Ren og ekte, uten innblanding av andre stoffer.
- Smykket var laget av skjært gull.
adjektiv
Sart og lett å skade eller påvirke.
- Den skjære knoppen måtte skjermes mot vinden.
adjektiv
Om åker eller korn: moden til å skjæres eller høstes.
- Kornet var skjært og klart for innhøsting.
Bøyning av skjær
- entall, ubestemt
- skjær
- entall, bestemt
- skjæret
- flertall, ubestemt
- skjær
- flertall, bestemt
- skjæra / skjærene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjær
- positiv, flertall
- skjære
- positiv, bestemt, entall
- skjære
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjært
- Ordform
- skjærere
- ubestemt
- skjærest
- bestemt
- skjæreste
skjær er en bøyningsform av skjære.
Betydninger av skjære
verb · imperativ
Dele eller forme noe ved å føre en kniv, sag eller et annet skarpt redskap gjennom det.
- Hun skjærer brødet i skiver med en skarp kniv.
verb · imperativ
Kastrere ved å fjerne kjønnskjertlene.
- Bonden skjærer hesten før den settes sammen med de andre dyrene.
verb · imperativ
Gni tennene mot hverandre.
- Han skjærer tenner når han er stresset.
verb · imperativ
Fare av gårde med en voldsom bevegelse.
- Bilen skar ut av veien i den glatte svingen.
verb · imperativ
Krysse hverandre ved å gå gjennom samme punkt.
- De to linjene skjærer hverandre midt på arket.
verb · imperativ
Lage en skarp og gjennomtrengende lyd.
- Et skrik skar gjennom stillheten.
verb · imperativ
Virke blendende på synet.
- Lyset skar i øynene da hun åpnet døren.
verb · imperativ
Ha et fargeskjær av en annen farge.
- Den lyse veggen skar i grønt.
Bøyning av skjære
- verb · infinitiv
- skjære
- verb · presens
- skjærer
- verb · infinitiv, passiv
- skjæres
- verb · presens, passiv
- skjæres
- verb · preteritum
- skar
- verb · perfektum partisipp
- skåret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skåret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skåret / skåren
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skårne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skårne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjærende
- verb · imperativ
- skjær
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjær». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.