Ordliste > s > skjøge
skjøgene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Skjøgene ble tvunget til å forlate samfunnet.
Skjøgene ble arrestert av politiet.
Skjøgene ble ofte diskriminert av samfunnet.
Substantiv
Grunnform: skjøge
- skjøge (ubestemt entall)
- skjøgen (bestemt entall)
- skjøga (bestemt entall)
- skjøger (ubestemt flertall)
- skjøgene (bestemt flertall)
- En skjøge er en person, særlig kvinne, som ofte har seksuelle forhold uten kjærlighet eller for penger. En skjøge kan også være en person som har et dårlig rykte på grunn av sitt seksuelle atferd.
Hun ble kalt en skjøge etter skandalen.
Skjøga ble utvist fra byen.
De ble anklaget for å være skjøger.
Skjøgene ble tvunget til å forlate samfunnet.
Hun er en skjøge.
Skjøgen gikk langs gaten.
Det er mange skjøger i byen.
Skjøgene ble arrestert av politiet.
Hun ble kalt skjøge etter ryktene.
Skjøga hadde et dårlig rykte i byen.
Det var mange skjøger i byen på den tiden.
Skjøgene ble ofte diskriminert av samfunnet.
