skjønnhet
Betydning og eksempler
substantiv
Det å være vakker eller ha egenskaper som gir et vakkert inntrykk.
- Hun stoppet opp for å beundre skjønnheten i soloppgangen.
substantiv
En vakker person, særlig en kvinne.
- Den mørkhårede skjønnheten fikk mange beundrende blikk.
Bøyning av skjønnhet
- entall, ubestemt
- skjønnhet
- entall, bestemt
- skjønnheten / skjønnheta
- flertall, ubestemt
- skjønnheter
- flertall, bestemt
- skjønnhetene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjønnhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.