Ordliste > s > skjønnhet
skjønnhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Skjønnhet er en subjektiv opplevelse.
Hun er en skjønnhet.
En skjønnhet kan være både fysisk og åndelig.
Substantiv
Grunnform: skjønnhet
- skjønnhet (ubestemt entall)
- skjønnheten (bestemt entall)
- skjønnheter (ubestemt flertall)
- skjønnhetene (bestemt flertall)
- Skjønnhet er et begrep som brukes til å beskrive noe som er vakkert eller tiltalende. Det kan være en person, et landskap, et kunstverk eller noe annet som er estetisk tiltalende.
Skjønnhetene i naturen er overveldende.
Skjønnheten i maleriet er åndeløs.
Det finnes mange skjønnheter i verden.
Skjønnhet er en subjektiv opplevelse.
Skjønnheten i maleriet er imponerende.
Hun er en skjønnhet.
Skjønnheten hennes er kjent over hele landet.
Det er mange skjønnheter i verden.
Skjønnhetene i naturen er en stor inspirasjon.
Skjønnheter finnes overalt i verden.
En skjønnhet kan være både fysisk og åndelig.
Skjønnheten hennes er kjent over hele verden.
Skjønnhetene i naturen er fantastiske.
