skjøt
Denne ordformen har flere mulige opphav: skjøt og skyte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av skjøt
substantiv
Et sted eller en linje der to deler er føyd sammen.
- Stoffet raknet langs skjøten da hun strakte det.
substantiv
Det nedre hjørnet på et seil.
- Matrosen festet tauet i skjøtet nederst på seilet.
substantiv
Tau eller kjetting som holder et seilskjøt.
- Hun strammet skjøtet for å holde seilet på plass.
substantiv
En flik som henger ned bak på en frakk.
- Frakkeskjøtet flagret bak ham mens han gikk.
Bøyning av skjøt
- entall, ubestemt
- skjøt
- entall, bestemt
- skjøten / skjøtet
- flertall, ubestemt
- skjøter / skjøt
- flertall, bestemt
- skjøtene / skjøta
skjøt er en bøyningsform av skyte.
Betydninger av skyte
verb · preteritum
Sende en kule, et prosjektil eller en pil av gårde med et våpen.
- Hun skjøt en pil mot blinkskiven.
verb · preteritum
Bruke skytevåpen for å drepe; også brukt adjektivisk om noe som er drept med skytevåpen.
- Jegeren bar den skutte fuglen tilbake.
verb · preteritum
Sprenge stein eller fjell med sprengstoff, eller få noe til å eksplodere eller gå i stykker.
- Arbeiderne skjøt bort en bergknaus for å gjøre plass til veien.
verb · preteritum
I lagspill: sende ball eller puck i eller mot mål.
- Spilleren skjøt pucken mot mål.
verb · preteritum
Skyve eller støte noe, blant annet ved å føre det kraftig vekk fra seg.
- Han skjøt båten ut fra brygga.
verb · preteritum
Strekke seg oppover eller bøye seg slik at noe står opp.
- Katten skjøt rygg da den ble skremt.
verb · preteritum
Sende noe ut eller inn i en retning; kan også brukes billedlig om at noe stråler ut.
- Fjorden skyter en arm innover mellom fjellene.
verb · preteritum
Strekke seg ut fra noe i en bestemt retning.
- Neset skyter ut i vannet.
verb · preteritum
Begynne å bevege seg svært raskt eller haste av sted; også om at utviklingen eller farten til noe øker raskt.
- Hesten skjøt fram idet startskuddet lød.
verb · preteritum
Komme til syne eller oppstå.
- Et håp skjøt opp i henne da hun så lyset i vinduet.
verb · preteritum
Sette skudd eller begynne å spire.
- Busken skjøt nye skudd etter regnet.
verb · preteritum
Fotografere eller ta opp film av noe.
- Regissøren skjøt flere scener ute i skogen.
verb · preteritum
Svært sliten eller utkjørt.
- Etter den lange turen var hun helt skutt.
Bøyning av skyte
- verb · infinitiv
- skyte
- verb · presens
- skyter
- verb · infinitiv, passiv
- skytes
- verb · presens, passiv
- skytes
- verb · preteritum
- skjøt / skøyt
- verb · perfektum partisipp
- skutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skutte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skutte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skytende
- verb · imperativ
- skyt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjøt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.