skjebne
Betydning og eksempler
substantiv
Det som er forutbestemt for noen, gjerne tenkt å være fastlagt av en høyere makt.
- Hun forsøkte å godta skjebnen hun mente var bestemt for henne.
substantiv
Noe eller noen som avgjørende påvirker hvordan det går med en person eller gruppe.
- Utfallet av møtet skulle bli lagets skjebne.
substantiv
En persons livsløp eller historie.
- Etter at familien flyttet, visste ingen hvordan guttens skjebne utviklet seg.
substantiv
Det som blir avgjørende for ens liv, eller det endelige utfallet som blir en persons lodd.
- Etter den første feilen fikk hun samme skjebne som de andre deltakerne.
substantiv
I bestemt form entall: en høyere makt som man tenker seg har avgjørende innvirkning på et menneskeliv.
- Skjebnen ville det slik at de møttes igjen.
Bøyning av skjebne
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjebne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.