skjegg
Betydning og eksempler
substantiv
Hår som vokser på menneskets overleppe, hake og kinn.
- Han lot skjegget gro og stusset det først da det nådde brystet.
substantiv
Hår eller en annen utvekst på et dyr som ligner menneskeskjegg.
- Fiskeren viste barna bukkeskjegget som hang fra geitas hake.
substantiv
Lange, tette hår på enkelte planter.
- Det tette skjegget på planten fikk den til å se lodden ut.
substantiv
Den takkete delen av en nøkkel som går inn i låsen og beveger mekanismen slik at den låses opp eller igjen.
- Skjegget på nøkkelen var bøyd, så den ville ikke åpne døra.
substantiv
Den nederste delen av et tak som stikker ut over ytterveggen.
- Regnet rant fra takskjegget og ned langs veggen.
substantiv
En mann som har skjegg.
- Skjeggen ved inngangen tok av seg lua og hilste.
Bøyning av skjegg
- entall, ubestemt
- skjegg
- entall, bestemt
- skjegget / skjeggen
- flertall, ubestemt
- skjegg / skjegger
- flertall, bestemt
- skjegga / skjeggene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjegg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.