
Substantiv i bestemt form, flertall.
Skjelingene var en gruppe mennesker som levde i middelalderen.
Barnet har problemer med øynene sine og får ofte skjelingene.
Substantiv
Grunnform: skjeling
Skjelingen var en viktig person i middelalderen.
En skjeling var en type kriger i vikingtiden.
Skjelingene var en gruppe mennesker som levde i middelalderen.
Skjelinger var en type krigere som kjempet i vikingtiden.
Barnet har problemer med øynene sine og får ofte skjelingene.
Hun har en skjelinga som gjør at hun ser forskjellige ting.
Det finnes mange mennesker som har skjelinger.
Skjeling er en vanlig tilstand hos barn.

















