skjelner
skjelner er en bøyningsform av skjelne.
Betydning og eksempler
verb · presens
Oppfatte noe som er svakt eller uklart ved å se, høre eller sanse det.
- I tussmørket kunne hun så vidt skjelne stien foran seg.
Bøyning av skjelne
- verb · infinitiv
- skjelne
- verb · presens
- skjelner
- verb · infinitiv, passiv
- skjelnes
- verb · presens, passiv
- skjelnes
- verb · preteritum
- skjelna / skjelnet
- verb · perfektum partisipp
- skjelna / skjelnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjelna / skjelnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjelna / skjelnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjelna / skjelnete / skjelnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjelna / skjelnete / skjelnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjelnende
- verb · imperativ
- skjeln / skjelne
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjelner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.