Ordliste > s > skjelve
skjelve
Verb i grunnform.
Jeg begynte å skjelve av frykt.
Verb
Grunnform: skjelve
- skjelver (presens)
- skjelvet (preteritum)
- har skjelvet (perfektum)
- skjelve (infinitiv)
- Å riste eller vibrere, ofte som en reaksjon på frykt eller kulde. Kan også brukes om fysiske reaksjoner, som når noen er kald eller redd.
Jeg begynte å skjelve av frykt.
Hun skjelver av kulde.
Han skjelvet da han så spøkelset.
Jeg har skjelvet hele dagen.
