skjelve
Betydning og eksempler
verb
Ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, særlig om mennesker og dyr, ofte på grunn av kulde, sinne eller frykt; om stemmen innebærer det at den dirrer.
- Hunden skjelver av frykt når tordenen braker.
verb
Bevege seg raskt fram og tilbake eller opp og ned, slik at det dirrer eller rister.
- Løvet skjelver i vinden.
Bøyning av skjelve
- verb · infinitiv
- skjelve
- verb · presens
- skjelver
- verb · infinitiv, passiv
- skjelves
- verb · presens, passiv
- skjelves
- verb · preteritum
- skalv
- verb · perfektum partisipp
- skjelvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjelvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjelvet / skjelven
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjelvne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjelvne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjelvende
- verb · imperativ
- skjelv
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjelve». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.