skjende
Betydning og eksempler
verb
Vanære noe eller noen, ofte ved å ødelegge eller plyndre det.
- De skjendet gravplassen ved å rive ned gravsteinene.
verb
Krenke noen seksuelt, blant annet ved å tvinge personen til seksuell omgang med vold eller trusler, eller ved å utnytte at personen ikke kan motsette seg handlingen.
- I fortellingen skjendet soldaten kvinnen ved å tvinge henne til seksuell omgang.
Bøyning av skjende
- verb · infinitiv
- skjende
- verb · presens
- skjender
- verb · infinitiv, passiv
- skjendes
- verb · presens, passiv
- skjendes
- verb · preteritum
- skjenda / skjendet
- verb · perfektum partisipp
- skjenda / skjendet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjenda / skjendet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjenda / skjendet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjenda / skjendete / skjendede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjenda / skjendete / skjendede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjendende
- verb · imperativ
- skjend
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.