skjendighet
Betydning og eksempler
substantiv
Det å være grovt skammelig eller vanærende.
- Han ble slått av skjendigheten i handlingen.
substantiv
En grovt skammelig eller vanærende handling.
- De begikk en skjendighet mot naboen.
Bøyning av skjendighet
- entall, ubestemt
- skjendighet
- entall, bestemt
- skjendigheten / skjendigheta
- flertall, ubestemt
- skjendigheter
- flertall, bestemt
- skjendighetene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjendighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.