sko
Betydning og eksempler
verb
Dekke en hests hover med hestesko.
- Smeden skodde hesten før den skulle trekke vogna.
verb
Utstyre eller utruste noe med det som trengs.
- Hun skodde bilen med vinterdekk før kulda kom.
substantiv
Fottøy som ikke går høyere enn til ankelen.
- Han tok på seg skoene før han gikk ut.
substantiv
Et U-formet beslag som festes under hoven på en hest.
- Hesten mistet en sko, så hovslageren måtte feste en ny.
substantiv
Et beslag eller en kloss som dekker den nederste delen av noe.
- En doppsko beskyttet enden av staven mot slitasje.
Bøyning av sko
- verb · infinitiv
- sko
- verb · presens
- skor
- verb · infinitiv, passiv
- skos
- verb · presens, passiv
- skos
- verb · preteritum
- skodde
- verb · perfektum partisipp
- skodd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skodd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skodd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skodde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skodde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skoende
- verb · imperativ
- sko
- entall, ubestemt
- sko
- entall, bestemt
- skoen
- flertall, ubestemt
- sko
- flertall, bestemt
- skoene / skoa
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sko». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.