skole
Betydning og eksempler
verb
Undervise eller holde undervisning ved en skole.
- Hun skoler barna i lesing og regning hjemme.
substantiv
Institusjon for planmessig undervisning og opplæring.
- Datteren begynte på skolen etter sommerferien.
substantiv
Bygning innrettet for undervisning.
- De møttes foran skolen før timen begynte.
substantiv
Elevene og lærerne som hører til en skole.
- Hele skolen samlet seg i gymsalen til avslutningen.
substantiv
Vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets.
- Hun studerte en skole innenfor moderne landskapsmaleri.
substantiv
Erfaringer som former og utvikler en person.
- Årene som lærling ble en hard skole for ham.
Bøyning av skole
- verb · infinitiv
- skole
- verb · presens
- skoler
- verb · infinitiv, passiv
- skoles
- verb · presens, passiv
- skoles
- verb · preteritum
- skolte
- verb · perfektum partisipp
- skolt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skolt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skolt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skolte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skolte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skolende
- verb · imperativ
- skol
- entall, ubestemt
- skole
- entall, bestemt
- skolen
- flertall, ubestemt
- skoler
- flertall, bestemt
- skolene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skole». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.