skotte
Betydning og eksempler
verb
Kaste et raskt og kort blikk i en bestemt retning.
- Hun skottet til siden da hun hørte en lyd.
substantiv
Person som kommer fra Skottland.
- Skotten fortalte de andre om stedet han kom fra.
Bøyning av skotte
- verb · infinitiv
- skotte
- verb · presens
- skotter
- verb · infinitiv, passiv
- skottes
- verb · presens, passiv
- skottes
- verb · preteritum
- skotta / skottet
- verb · perfektum partisipp
- skotta / skottet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skotta / skottet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skotta / skottet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skotta / skottete / skottede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skotta / skottete / skottede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skottende
- verb · imperativ
- skott
- entall, ubestemt
- skotte
- entall, bestemt
- skotten
- flertall, ubestemt
- skotter
- flertall, bestemt
- skottene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skotte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.