skrøne
Betydning og eksempler
verb
Fortelle noe oppdiktet som om det var sant; lyve.
- Han skrønte om at han hadde vunnet en stor premie.
substantiv
En oppdiktet historie, ofte fortalt som om den var sann.
- Hun fortalte en skrøne om en fisk som var større enn båten.
Bøyning av skrøne
- verb · infinitiv
- skrøne
- verb · presens
- skrøner
- verb · infinitiv, passiv
- skrønes
- verb · presens, passiv
- skrønes
- verb · preteritum
- skrønte
- verb · perfektum partisipp
- skrønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skrønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skrønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skrønte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skrønte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skrønende
- verb · imperativ
- skrøn
- entall, ubestemt
- skrøne
- entall, bestemt
- skrøna / skrønen
- flertall, ubestemt
- skrøner
- flertall, bestemt
- skrønene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrøne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.