skralle
Betydning og eksempler
verb
Lage en skrallende, drønnende eller gjallende lyd.
- Det skralla fra døra da vinden slo den igjen.
substantiv
Innretning eller redskap som lager en skrallende lyd.
- Hun ristet på skralla, og den laget en skrallende lyd.
Bøyning av skralle
- verb · infinitiv
- skralle
- verb · presens
- skraller
- verb · infinitiv, passiv
- skralles
- verb · presens, passiv
- skralles
- verb · preteritum
- skralla / skrallet
- verb · perfektum partisipp
- skralla / skrallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skralla / skrallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skralla / skrallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skralla / skrallete / skrallede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skralla / skrallete / skrallede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skrallende
- verb · imperativ
- skrall
- entall, ubestemt
- skralle
- entall, bestemt
- skrallen / skralla
- flertall, ubestemt
- skraller
- flertall, bestemt
- skrallene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skralle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.