skrangle
Betydning og eksempler
verb
Lage en kraftig, klaprende lyd, som når løse deler slår mot hverandre.
- Den gamle vogna skranglet over brosteinene.
verb
Bevege seg ustøtt og med rykninger.
- Den gamle sykkelen skranglet av sted ned bakken.
substantiv
En gjenstand som lager skranglelyd, særlig en leke for småbarn.
- Babyen ristet på skranglen og lo.
Bøyning av skrangle
- verb · infinitiv
- skrangle
- verb · presens
- skrangler
- verb · infinitiv, passiv
- skrangles
- verb · presens, passiv
- skrangles
- verb · preteritum
- skrangla / skranglet
- verb · perfektum partisipp
- skrangla / skranglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skrangla / skranglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skrangla / skranglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skrangla / skranglete / skranglede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skrangla / skranglete / skranglede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skranglende
- verb · imperativ
- skrangl / skrangle
- entall, ubestemt
- skrangle
- entall, bestemt
- skranglen / skrangla
- flertall, ubestemt
- skrangler
- flertall, bestemt
- skranglene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrangle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.