Ordliste > s > skravle
skravle
Substantiv i ubestemt form, entall.
Jeg hadde en lang skravle med vennen min i går.
Han hadde en lang skravle med vennen sin.
Substantiv
Grunnform: skravle
- skravle (ubestemt entall)
- skravlen (bestemt entall)
- skravler (ubestemt flertall)
- skravlene (bestemt flertall)
- skravlet (preteritum)
- har skravlet (perfektum)
- skravlende (positiv)
- mer skravlende (komparativ)
- mest skravlende (superlativ)
- En uformell prat eller samtale, ofte preget av lettsindighet eller overdreven snakkesalighet. Skravle kan være en morsom og underholdende måte å kommunisere med andre på, men det kan også være en måte å unngå å snakke om viktige eller alvorlige temaer.
Jeg hadde en lang skravle med vennen min i går.
Skravlen var veldig interessant.
Vi hadde mange skravler under middagen.
Skravlene var veldig morsomme.
Han er en skravlende person som alltid har mye å si.
Hun er mer skravlende enn broren sin.
Han er den mest skravlende personen jeg har møtt.
Jeg elsker å skravle med venner.
Hun skravler hele dagen.
Vi skravlet mye i går.
De har skravlet siden morges.
Han hadde en lang skravle med vennen sin.
Skravlet varte hele natten.
De hadde mange skravler under festen.
Skravlene var høylytte og morsomme.
