skravle
Betydning og eksempler
verb
Snakke mye, ofte om løst og fast.
- De skravlet om alt mulig mens de ventet på bussen.
substantiv
En person som skravler mye.
- Han er en skravle som gjerne prater med alle i pausen.
Bøyning av skravle
- verb · infinitiv
- skravle
- verb · presens
- skravler
- verb · infinitiv, passiv
- skravles
- verb · presens, passiv
- skravles
- verb · preteritum
- skravla / skravlet
- verb · perfektum partisipp
- skravla / skravlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skravla / skravlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skravla / skravlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skravla / skravlete / skravlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skravla / skravlete / skravlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skravlende
- verb · imperativ
- skravl / skravle
- entall, ubestemt
- skravle
- entall, bestemt
- skravlen / skravla
- flertall, ubestemt
- skravler
- flertall, bestemt
- skravlene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skravle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.