skreppe
Betydning og eksempler
verb
Skrike med en klangløs lyd, som når en and skratte- eller skvatrer.
- Endene skrepper ved bredden mens de leter etter mat.
verb
Rose overdrevent eller skryte.
- Han skrepper stadig når han forteller om egne prestasjoner.
substantiv
Stor lærveske som bæres på ryggen.
- Hun pakket skreppa med mat og ekstra klær før turen.
substantiv
Jente; også brukt om ei kjei eller rype.
- Den unge skreppa vinket til vennene sine fra andre siden av gaten.
substantiv
Kasse over kvernsteinene som kornet renner ut av og ned i kvernøyet.
- Mølleren fylte skreppa med korn før han satte mølla i gang.
Bøyning av skreppe
- verb · infinitiv
- skreppe
- verb · presens
- skrepper
- verb · infinitiv, passiv
- skreppes
- verb · presens, passiv
- skreppes
- verb · preteritum
- skreppet / skrepte
- verb · perfektum partisipp
- skreppet / skrept
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skreppet / skrept
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skreppet / skrept
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skreppete / skreppede / skrepte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skreppete / skreppede / skrepte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skreppende
- verb · imperativ
- skrepp
- entall, ubestemt
- skreppe
- entall, bestemt
- skreppen / skreppa
- flertall, ubestemt
- skrepper
- flertall, bestemt
- skreppene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skreppe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.