skrifte
Betydning og eksempler
verb
Bekjenne syndene sine for en prest.
- Han skriftet for presten før gudstjenesten.
verb
Fortelle åpent om noe en har gjort, eller innrømme det overfor noen.
- Etter litt nøling skriftet hun for foreldrene sine om løgnen.
substantiv
Bekjennelse av synder overfor en prest.
- Han gikk til skrifte for å bekjenne det han hadde gjort.
Bøyning av skrifte
- verb · infinitiv
- skrifte
- verb · presens
- skrifter
- verb · infinitiv, passiv
- skriftes
- verb · presens, passiv
- skriftes
- verb · preteritum
- skrifta / skriftet
- verb · perfektum partisipp
- skrifta / skriftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skrifta / skriftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skrifta / skriftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skrifta / skriftete / skriftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skrifta / skriftete / skriftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skriftende
- verb · imperativ
- skrift
- entall, ubestemt
- skrifte
- entall, bestemt
- skriftet
- flertall, ubestemt
- skrifter
- flertall, bestemt
- skrifta / skriftene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrifte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.