skrittet

Denne ordformen har flere mulige opphav: skritt og skritte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

skrittet er en bøyningsform av skritt.

Betydninger av skritt

substantiv · entall, bestemt
En bevegelse der den ene foten settes foran den andre når man går.
- Han tok lange skritt gjennom den tomme gangen.
substantiv · entall, bestemt
En handling som inngår i en større virksomhet eller i en prosess.
- Å be om råd var et viktig skritt i arbeidet med å løse problemet.
substantiv · entall, bestemt
Avstanden man vanligvis dekker med ett steg.
- Hun stoppet noen skritt fra døra.
substantiv · entall, bestemt
En jevn og rolig gangart, særlig hos hest.
- Hesten gikk i skritt langs stien.
substantiv · entall, bestemt
Området mellom beina der de møtes ved underlivet.
- Buksa strammet over skrittet da han satte seg.

skrittet er en bøyningsform av skritte.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Gå med tydelige, målte steg.
- Hun skrittet rolig over gårdsplassen.

verb · infinitiv: skritte
verb · presens: skritter
verb · infinitiv, passiv: skrittes
verb · presens, passiv: skrittes
verb · preteritum: skritta / skrittet
verb · perfektum partisipp: skritta / skrittet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: skritta / skrittet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: skritta / skrittet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: skritta / skrittete / skrittede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: skritta / skrittete / skrittede
verb · adjektiv, presens partisipp: skrittende
verb · imperativ: skritt

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrittet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.