skrubbe
Betydning og eksempler
verb
Gni hardt mot en overflate for å rengjøre den eller mot huden for å massere den.
- Hun skrubbet gulvet med en børste.
- Etter treningen skrubbet han henne på ryggen.
verb
Få et skrubbsår ved å skrape huden mot noe.
- Hun skrubbet seg på kneet da hun falt på grusen.
verb
Redusere farten ved å bremse eller skrape føttene mot underlaget.
- Han skrubbet med beina for å bremse kjelken.
substantiv
En flyndre med beinknuter i huden, også kalt skrubbeflyndre (Platichthys flesus).
- I boka var skrubba tegnet med tydelige beinknuter langs huden.
Bøyning av skrubbe
- verb · infinitiv
- skrubbe
- verb · presens
- skrubber
- verb · infinitiv, passiv
- skrubbes
- verb · presens, passiv
- skrubbes
- verb · preteritum
- skrubba / skrubbet
- verb · perfektum partisipp
- skrubba / skrubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skrubba / skrubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skrubba / skrubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skrubba / skrubbete / skrubbede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skrubba / skrubbete / skrubbede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skrubbende
- verb · imperativ
- skrubb
- entall, ubestemt
- skrubbe
- entall, bestemt
- skrubba / skrubben
- flertall, ubestemt
- skrubber
- flertall, bestemt
- skrubbene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrubbe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.