skubba
skubba er en bøyningsform av skubbe.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Puffe eller støte noen eller noe, gjerne slik at det flyttes til side.
- Hun skubbet stolen til side for å få plass.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Gni noe ved å stryke fram og tilbake over det med et visst trykk.
- Han skubbet hånden fram og tilbake over den ru overflaten.
Bøyning av skubbe
- verb · infinitiv
- skubbe
- verb · presens
- skubber
- verb · infinitiv, passiv
- skubbes
- verb · presens, passiv
- skubbes
- verb · preteritum
- skubba / skubbet
- verb · perfektum partisipp
- skubba / skubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skubba / skubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skubba / skubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skubba / skubbete / skubbede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skubba / skubbete / skubbede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skubbende
- verb · imperativ
- skubb
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skubba». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.