skufler
Denne ordformen har flere mulige opphav: skuffel og skufle. Betydningen avhenger av sammenhengen.
skufler er en bøyningsform av skuffel.
Betydninger av skuffel
substantiv · flertall, ubestemt
Redskap med et bredt blad som brukes til å måke eller jevne med.
- Hun brukte skuffelen til å måke snøen bort fra inngangen.
Bøyning av skuffel
- entall, ubestemt
- skuffel
- entall, bestemt
- skuffelen / skufla
- flertall, ubestemt
- skufler
- flertall, bestemt
- skuflene
skufler er en bøyningsform av skufle.
Betydninger av skufle
verb · presens
Måke eller flytte noe med en skuffel.
- Hun skuflet snø bort fra inngangen.
verb · presens
Øse eller kaste noe, for eksempel med hånden.
- Han skuflet mel over i bollen med hånden.
Bøyning av skufle
- verb · infinitiv
- skufle
- verb · presens
- skufler
- verb · infinitiv, passiv
- skufles
- verb · presens, passiv
- skufles
- verb · preteritum
- skufla / skuflet
- verb · perfektum partisipp
- skufla / skuflet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skufla / skuflet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skufla / skuflet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skufla / skuflete / skuflede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skufla / skuflete / skuflede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skuflende
- verb · imperativ
- skufl / skufle
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skufler». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.