skulke
Betydning og eksempler
verb
Være borte fra skole eller arbeid uten lovlig grunn.
- Han skulket skolen for å slippe en prøve.
Bøyning av skulke
- verb · infinitiv
- skulke
- verb · presens
- skulker
- verb · infinitiv, passiv
- skulkes
- verb · presens, passiv
- skulkes
- verb · preteritum
- skulka / skulket
- verb · perfektum partisipp
- skulka / skulket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skulka / skulket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skulka / skulket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skulka / skulkete / skulkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skulka / skulkete / skulkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skulkende
- verb · imperativ
- skulk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skulke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.