skum

Denne ordformen har flere mulige opphav: skum og skumme. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av skum

substantiv
Samling av luftblærer som dannes på væske i sterk bevegelse.
- Skummet fra fossen drev nedover elva.
substantiv
Lag av luftfylte blærer av såpe.
- Såpeskummet la seg langs kanten av vasken.
substantiv
Fråde som dannes rundt munnen på et dyr.
- Hesten hadde skum rundt munnen etter løpeturen.
substantiv
Masse av luftfylte blærer som brukes til å slokke brann.
- Brannmannskapene slokket flammene med skum.
adjektiv
Halvmørk eller dunkel.
- Det ble skumt i rommet da sola gikk bak skyene.

skum er en bøyningsform av skumme.

verb · imperativ
Danne skum eller fråde.
- Såpen begynte å skumme da hun rørte rundt i vannet.
verb · imperativ
Danne skum eller fråde; brukt adverbialt om noe som er skummende.
- Hesten kom tilbake fra løpeturen skummende av svette.
verb · imperativ
Lese raskt gjennom en tekst for å få tak i hovedinnholdet.
- Hun skummet gjennom rapporten før møtet.

verb · infinitiv: skumme
verb · presens: skummer
verb · infinitiv, passiv: skummes
verb · presens, passiv: skummes
verb · preteritum: skumma / skummet
verb · perfektum partisipp: skumma / skummet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: skumma / skummet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: skumma / skummet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: skumma / skummete / skummede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: skumma / skummete / skummede
verb · adjektiv, presens partisipp: skummende
verb · imperativ: skum

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skum». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.