skumpa

Denne ordformen har flere mulige opphav: skump og skumpe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

skumpa er en bøyningsform av skump.

Betydninger av skump

1. substantiv · flertall, bestemt

   Et puff eller støt, gjerne et kort dytt mot noen eller noe.

   • Han fikk en skump i ryggen da køen rykket fram.

Bøyning av skump

entall, ubestemt

skump

entall, bestemt

skumpen / skumpet

flertall, ubestemt

skump

flertall, bestemt

skumpene / skumpa

skumpa er en bøyningsform av skumpe.

Betydninger av skumpe

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Støte eller puffe borti noen eller noe.

   • De skumpet borti hverandre i den trange gangen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Bevege seg støtvis og humpete, særlig på ujevnt underlag.

   • Handleposene skumpet rundt på lasteplanet mens bilen kjørte over den humpete veien.

Bøyning av skumpe

verb · infinitiv

skumpe

verb · presens

skumper

verb · infinitiv, passiv

skumpes

verb · presens, passiv

skumpes

verb · preteritum

skumpa / skumpet

verb · perfektum partisipp

skumpa / skumpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

skumpa / skumpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

skumpa / skumpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

skumpa / skumpete / skumpede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

skumpa / skumpete / skumpede

verb · adjektiv, presens partisipp

skumpende

verb · imperativ

skump

Oppdatert 2026-10-13.