skurrende
skurrende er en bøyningsform av skurre.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, presens partisipp
Lage en stygg eller disharmonisk lyd.
- Det skurret i høyttaleren da hun skrudde opp lyden.
verb · adjektiv, presens partisipp
I overført betydning: gå dårlig eller utvikle seg uheldig.
- Samarbeidet begynte å skurre da de sluttet å snakke sammen.
Bøyning av skurre
- verb · infinitiv
- skurre
- verb · presens
- skurrer
- verb · infinitiv, passiv
- skurres
- verb · presens, passiv
- skurres
- verb · preteritum
- skurra / skurret
- verb · perfektum partisipp
- skurra / skurret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skurra / skurret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skurra / skurret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skurra / skurrete / skurrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skurra / skurrete / skurrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skurrende
- verb · imperativ
- skurr
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skurrende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.