Skuvinga refererer til handlingen av å skyve noe, ofte i en bestemt retning eller med en viss kraft. Det kan også brukes i overført betydning for å beskrive en dytt eller påvirkning for å flytte noe fra en posisjon til en annen.

Substantiv i bestemt form, entall.
Skuvingen var stor og tung.
Skuvinga var kraftig.
Substantiv
Grunnform: skuving
Skuvingene var store og tunge.
Skuvingen var stor og tung.
Det var mange skuvinger i rommet.
Det var en stor skuving i rommet.
Skuvingene var sterke.
Skuvinga var kraftig.
Det var flere skuvinger.
Det var en skuving.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skuvingen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















