Ordliste > s > skynde
skyndte
Verb i fortid.
Vi skyndte oss for å komme frem før stormen.
Jeg skyndte meg hjem etter arbeid.
Vi skyndte oss gjennom arbeidet.
Verb
Grunnform: skynd
- skynder (presens)
- skyndte (preteritum)
- har skyndt (perfektum)
- skynde (infinitiv)
- Å handle raskt eller uten forsinkelse; å være i hurry eller haste. Verb som beskriver en handling som utføres raskt eller uten forsinkelse.
Jeg må skynde meg for å rekke toget.
Hun skynder seg for å bli ferdig i tide.
Vi skyndte oss for å komme frem før stormen.
De har skyndt seg for å fullføre prosjektet.
Jeg må skynde meg hvis jeg skal rekke toget.
Jeg skyndte meg hjem etter arbeid.
Jeg har skyndt meg hele dagen.
Jeg skynder meg nå.
Jeg må skynde meg hvis jeg skal nå bussen.
Hun skynder seg hjem.
Vi skyndte oss gjennom arbeidet.
De har skyndt seg å fullføre prosjektet.
