slafser

Denne ordformen har flere mulige opphav: slafs og slafse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

slafser er en bøyningsform av slafs.

Betydninger av slafs

substantiv · flertall, ubestemt
En sløv og likegyldig person, ofte en som oppfører seg slubbertaktig.
- Han var en slafs som lot oppvasken hope seg opp og aldri tok ansvar.

slafser er en bøyningsform av slafse.

verb · presens
Ete grådig og støyende, gjerne med smatting og slurping.
- Han slafset i seg suppa så det hørtes over hele rommet.
verb · presens
Arbeide slurvete og uordentlig, slik at arbeidet blir dårlig eller unøyaktig.
- Hun slafset arbeidet fra seg og måtte gjøre det på nytt.
verb · presens
Rote i eller med væske, så det plaske eller søles.
- Barna slafset i vannpytten og fikk våte buksebein.

verb · infinitiv: slafse
verb · presens: slafser
verb · infinitiv, passiv: slafses
verb · presens, passiv: slafses
verb · preteritum: slafsa / slafset
verb · perfektum partisipp: slafsa / slafset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: slafsa / slafset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: slafsa / slafset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: slafsa / slafsete / slafsede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: slafsa / slafsete / slafsede
verb · adjektiv, presens partisipp: slafsende
verb · imperativ: slafs

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slafser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.