ordlista.no

slakt

Denne ordformen har flere mulige opphav: slakt og slak og slakk og slakte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av slakt

  1. substantiv

    Det å avlive husdyr ved slakting.

    • Dyrene ble sendt til slakt.
  2. substantiv

    Et dyr som skal slaktes eller allerede er slaktet.

    • Slaktet ble vist fram med hodet på.
  3. substantiv

    Kjøtt eller flesk fra et slaktet dyr.

    • Butikken hadde slakt av gris til salgs.
  4. substantiv

    Det å myrde eller drepe mennesker.

    • Rapporten beskrev slakt av sivilbefolkningen.
  5. substantiv

    Hard kritikk eller en knusende dom.

    • Filmen fikk slakt i pressen.

Bøyning av slakt

entall, ubestemt
slakt
entall, bestemt
slaktet
flertall, ubestemt
slakt
flertall, bestemt
slakta / slaktene

slakt er en bøyningsform av slak.

Betydninger av slak

  1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Som skråner svakt og er nesten flat.

    • Stien gikk opp en slak bakke.
  2. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Som ikke er brå eller krapp, men følger en svak bue.

    • Veien gjorde en slak sving rundt åsen.
  3. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Langsom eller slapp, særlig om utvikling eller aktivitet.

    • Bedriften hadde slak vekst gjennom året.

Bøyning av slak

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
slak
positiv, flertall
slake
positiv, bestemt, entall
slake
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
slakt
Ordform
slakere
ubestemt
slakest
bestemt
slakeste

slakt er en bøyningsform av slakk.

Betydninger av slakk

  1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Som henger løst og ikke er stram eller rett.

    • Snøret lå slakt mellom hendene hennes.

Bøyning av slakk

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
slakk
positiv, flertall
slakke
positiv, bestemt, entall
slakke
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
slakt
Ordform
slakkere
ubestemt
slakkest
bestemt
slakkeste

slakt er en bøyningsform av slakte.

Betydninger av slakte

  1. verb · imperativ

    Avlive et husdyr og dele opp kroppen slik at kjøttet kan brukes som mat.

    • De slaktet grisen og delte kjøttet opp til mat.
  2. verb · imperativ

    Drepe eller myrde på en brutal og hensynsløs måte.

    • I romanen slaktet opprørerne hele landsbyen.
  3. verb · imperativ

    Kritisere svært hardt eller nedsable.

    • Anmelderen slaktet forestillingen i omtalen sin.
  4. verb · imperativ

    Hogge opp eller dele opp noe for å selge delene som har verdi; også brukt overført om å bryte ned en virksomhet for å selge verdiene fra den.

    • Banden stjal bilen og slaktet den for å selge delene.

Bøyning av slakte

verb · infinitiv
slakte
verb · presens
slakter
verb · infinitiv, passiv
slaktes
verb · presens, passiv
slaktes
verb · preteritum
slakta / slaktet
verb · perfektum partisipp
slakta / slaktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
slakta / slaktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
slakta / slaktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
slakta / slaktete / slaktede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
slakta / slaktete / slaktede
verb · adjektiv, presens partisipp
slaktende
verb · imperativ
slakt

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slakt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.