Substantiv i bestemt form, flertall.
Slappsvikerne på laget ble kritisert av treneren etter nederlaget.
Substantiv
Grunnform: slappsviker
Det var flere slappsvikere på laget som ikke ville delta i konkurransen.
Han ble kalt en slappsviker etter at han ikke møtte opp på jobben.
Slappsvikeren ble sparket fra jobben etter å ha sviktet flere ganger.
Slappsvikerne på laget ble kritisert av treneren etter nederlaget.