slarke
Betydning og eksempler
verb
Henge eller sitte løst og bevege seg slengende.
- Den løse stroppen slarket mot siden av sekken.
verb
Gå subbende, med føttene slepende langs bakken.
- Han slarket omkring i gangen i tøflene.
Bøyning av slarke
- verb · infinitiv
- slarke
- verb · presens
- slarker
- verb · infinitiv, passiv
- slarkes
- verb · presens, passiv
- slarkes
- verb · preteritum
- slarka / slarket
- verb · perfektum partisipp
- slarka / slarket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slarka / slarket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slarka / slarket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slarka / slarkete / slarkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slarka / slarkete / slarkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- slarkende
- verb · imperativ
- slark
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slarke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.